«Dette er fristedet mitt.» Når tommelen sier stopp midt i det du er glad i
«Dette er fristedet mitt.» Når tommelen sier stopp midt i det du er glad i
For mange er strikketøyet, hagen eller bakingen ikke bare en hobby. Det er roen om kvelden og det man gleder seg til. Derfor er det så tungt når tommelroten begynner å si ifra, og rådet er å slutte.
Det er lett å tenke at det «bare» er en hobby. Men les det folk skriver, og du forstår fort at det handler om noe mer:
«Dette er fristedet mitt.»
«Håndleddet og tommelen er så å si ute av spill. Det går virkelig utover humøret at jeg ikke kan strikke.»
«Hun hadde en liten bedrift der hun sydde vesker. Det klarer hun ikke lenger, og det tar hardt på henne.»
Sitatene er oversatt og forkortet fra åpne forum og kommentarfelt.
Mer enn noe man gjør
Strikketøyet foran TV-en. Hagen en tidlig morgen. Bakingen før barnebarna kommer. Det er ikke bare noe man gjør, det er noe man er. Og når hendene setter grensen, er det ikke bare tommelen som kjennes.
Rådet som ikke passer
Det vanligste rådet er å ta det med ro, eller å slutte. Det er godt ment, men for mange er det som å bli bedt om å gi opp det beste i hverdagen.
Én skrev før en time hos ergoterapeuten at hun var bekymret: «Han kan ikke strikking, så jeg er redd rådet bare blir å la være å strikke.»
Tommelroten er med i hvert eneste grep
Hvert masketak, hvert ugress du luker, hver gang du elter deigen: alt går gjennom det lille leddet nederst ved tommelen. Og ofte er det ikke mens du holder på du kjenner det, men etterpå. Kvelden etter, eller morgenen etter.
Det folk har prøvd, og hvor det stopper
1. Kortere økter. Ti minutter, så pause. Det hjelper litt. Men det er vanskelig å stoppe midt i en omgang når det ikke kjennes der og da.
2. Pause i noen dager. Mange tar et par dager fri når tommelen er øm morgenen etter. Én beskrev det sånn: det ødelegger hele flyten.
3. Den stive skinnen. Den holder tommelen i ro, men da får du heller ikke holdt pinnene. «Vinkelen funker bare ikke når jeg strikker, og borrelåsen hekter seg fast i garnet.»
4. Å slutte. Noen gjør det. Og det er nettopp det de fleste helst vil slippe.
Det de fleste ønsker seg, er ikke å gjøre mindre. Det er å kunne fortsette, med litt støtte rundt tommelroten mens de holder på.
Og hvis du vil fortsette med det du er glad i
Det er derfor vi lager HåndRo. Ikke for at du skal strikke mindre, men for at du skal kunne fortsette.
HåndRo er en myk, strikket støtte med en formet pute rundt tommelroten. Den låser ikke tommelen, fingrene er fri, og det er ingen borrelås som hekter seg i garnet. Den sitter på mens pinnene går. Den er laget for tommelen, ikke de andre fingrene, og den er ikke et medisinsk hjelpemiddel. Gir det seg ikke, eller blir det verre, er fastlegen eller en fysioterapeut riktig sted å starte.
Les mer om HåndRo →